4
FORORD
«Spennende matematikk» er en serie hefter for barn fra fire til sju år.
Akkurat nå sitter du med det første heftet i serien. Men hvorfor har vi kalt
den «spennende»?
For det første fordi disse heftene har et litt annet mål enn andre lærebøker
i matematikk for barn i førskolealderen.
Hovedmålet i serien «Spennende matematikk» er ikke å lære barna
å regne (det kommer de til å lære allikevel), men å få dem interessert i
matte. Få dem med ut på en spennende tur i logikkens og matematikkens
verden. Derfor er oppgavene i denne serien først og fremst morsomme.
Når barna er i fireårsalderen, begynner mange av dem aktivt å telle alt som
er rundt dem. De begynner å se etter kjente bokstaver og tall. Og denne
boken har som formål å oppmuntre dem til det. Ungene liker å telle harer
bak gjerdet og hjelpe musa, så den ikke ender som middag hos katten. De
hjelper gjerne krokodillen med å finne ut hvor det er mest mat eller laste
opp varer fra lageret og opp på lastebilen.
For det andre har vi forsøkt å lage oppgavene slik at barna ikke danner
seg stereotyper, noe som har blitt så altfor vanlig i standardbøkene.
Hva slags stereotyper er det snakk om?
• Det er alltid bare ett riktig svar. I dette heftet forekommer det at det kan
det være to riktige svar eller ingen riktige. Det kan for eksempel være
snakk om et hus med to etasjer, og oppgaven er å finne den tredje.
• Prikkene som barna skal telle, er alltid runde, og rutene alltid kva-
dratiske. Vi har isteden prikkene som plusstegn noen ganger, som
trekanter eller hva det måtte være. Rutene kan være romber eller
trapeser.
• Man har alltid måttet lese fra venstre mot høyre. I dette heftet kan
det være så ymse.
• Dersom det er to kolonner, og man skal føye sammen de like gjenstan-
dene, er paret alltid å finne i neste kolonne. Hos oss kan det finnes
i samme kolonne, men det er ikke sikkert det finnes i det hele tatt.
• Tallet fem vises gjerne som prikker langs en linje eller i hjørnene av et
kvadrat med en prikk i midten (som på en terning). Vi derimot, viser
tallet fem på en mengde ulike måter.
• «Oj, men den oppgaven har jeg gjort alt!» Våre oppgaver av samme
type blir stadig vanskeligere.
Når det gjelder stereotyper, er det mye enklere når barna er fire år enn
når de går i første klasse, for det er enda vanskeligere å kvitte seg med
stereotyper som allerede har festnet seg, enn ikke å la dem utvikle seg.
